I 2019 lyttet jeg ofte til Radio Paradise, en internet radiokanal lokalisert i California. De spilte «Is anything wrong» med Lhasa De Sela og jeg ble umiddelbart nysgjerrig på denne artisten. Jeg ble godt kjent med hennes tre album «La Llorona», «The living road» og «Lhasa». Fantastisk musikk og for en vakker stemme. Min fascinasjon ble ikke mindre da jeg googlet henne og fant ut at hun døde i 2010, 37 år gammel. Musikken til Lhasa fikk et grep om meg og jeg hørte på utgivelsene hennes om og om igjen.

Samtidig gjennomgikk min yngste datter utfordringer i livet etter cellegiftbehandling og dette forsterket nok mitt forhold til Lhasa’s musikk.

Jeg ville vite mer om henne og googlet ofte hennes navn. En dag kom jeg over en artikkel! Fred Goodman, tidligere redaktør i Rolling Stone skrev boken «Why Lhasa De Sela Matters». Den boka måtte jeg bare skaffe meg og jeg ble enda større fan etter å ha lest den. En fascinerende, interessant og ikke minst trist historie. Oppvekst, et liv på reise, familieliv, hvordan hun skapte sin musikk, karriere og sykdom.

I 2022 begynte Spotify å rapportere til sine brukere om hvilke artister man hører mest på og hvor mye. I min rapport stod det at jeg hadde hørt på Lhasa De Sela’s musikk i 197 timer i 2021. Tatt i betraktning at jeg startet min reise inn i hennes musikk i 2019/2020, så har det blitt en del timer.

I 2022 var jeg på konsert med et band som kaller seg «Løpende utgifter» med Tom Staalsberg (poesi), Amund Maarud (gitar), Steinar Raknes (kontrabass) og Jarle Vespestad (trommer). Jeg ble umiddelbart fan av dette dynamiske bandet med særdeles dyktige musikere. Jeg følte at hvis jeg skulle gjøre noen av sangene til Lhasa De Sela, så måtte jeg ha med meg disse på laget. Dessverre hadde ikke Amund Maarud tid, men jeg fikk overtalt Jarle og Steinar og jeg hadde en sterk følelse av at de kunne skape det jeg trengte for å levere.